og Oda sitter foran i en pram
som de har tatt
Jeg står ved vinduet i natt
og en fiol er min trøst
Snart vil sommervinden varsle høst
Men lyset er i nord
Vær velsignet, du som ror
Båten glir -
Nå slipper Jæger årene
og strekker seg langt frem
Hun tar hans hånd, den er hans hjem
Hun ler, jeg ser at en pram
vender nesen ned så blygt i skam
for det som skjer ombord
og de feberhete ord
Noe skjer -
Han ligger der med hodet i
min søsters mørke fang
En svarttrost vekker oss med sang
En liten båt glir avsted
mellom natt og dag i fjordens led
ved Hvitsten der vi bor
Jæger retter seg og ror
Nok en natt
er over, lyset kommer bråttMin søster er litt trett
Et dampskip fløyter, han ror rett
mot dette hus, det var alt
og jeg skjelver, det er ganske kaldt
men Oda Larson ler
mot sin bleke kavaler
Båten blir
fortøyd til bryggen nedenfor
mitt vindu, de står opp
Han prøver løfte hennes kropp
Han elsker alt det hun er
Men han skjønner at han er for nær
Han kysser hennes hår
Solen kommer, og han går -
